Diplom i Visuelt 2020!

​

I bachelorprosjektet mitt utforsket jeg hvordan jeg gjennom bokformatet kan skape en perspektivendring fra menneske til dyr. Utgangspunktet mitt er gården Trøa i Møre og Romsdal og borebillene som holdt til inni veggene i gårdshuset. 

 

Hvordan skape en økt følelse av tilknytning til ikke-menneskelige dyr ved å skildre et narrativ om hjemstedet mitt fra deres perspektiv?

Borebillene på Trøa ble først oppdaget etter at de hadde gravd seg gjennom store deler av treverket inni veggene i huset. Det må ha skjedd i løpet av mange år. Mennesker og borebiller hadde sameksistert på en måte, uvitende om påvirkningen de hadde på hverandres liv.

Rammeverket for prosjektet er teori om antropocentrisme og økokritikk. Intensjonen er å utfordre vår antroposentriske verdensanskuelse og reflektere over vår plass i naturen. Slik håper jeg å gi leseren en økt interesse for å tilegne seg en mer nyansert forståelse av sine omgivelser. Målet er å lage en bok som gjennom utforming, illustrasjon og tekst reflekterer rundt denne tematikken. 

​

Sidene i boken er brettet på en måte som underbygger to parallelle narrativ: det menneskelige og borebillenes. Her er menneskenes verden underlagt borebillenes verden, og lever for det meste ubemerket i bakgrunnen. Materialbruk understreker tematikken, som strietapet og borebillespist tre. 

​

Prosjektet tar ikke sikte på å menneskeliggjøre borebiller, men heller argumentere for at skapninger med en helt annen persepsjon av verden og seg selv fortsatt er et vesen med en verdensanskuelse. 

​

Som utgangspunkt i illustrasjonene brukte jeg gamle fotografier og objekter jeg har funnet på Trøa eller som jeg husker fra barndommen, som vil indikere ulike menneskelige tidsperioder. Et poeng er å sette det som et bakteppe for borebillenes narrativ, samtidig som de to har en formspråklig tilknytning til hverandre.

​

Bachelorutstillingen i sin helhehet besto av ferdig resultat i tillegg til eksempler på utprøving og eksperimentering.